Åndelig tørste og lengsel etter Gud

«Min sjel tørster etter deg» skriver Kong David i Salme 63:2. Han tørster etter Gud. Mens han skriver dette er han midt i en ørken. Han befinner seg på et tørt sted uten vann. Davids tørste etter Gud er sterkere enn hans fysiske tørste. I mange av Davids salmer ser vi denne dype lengselen etter Gud og fellesskap med ham. 

Vi er alle skapt med en lengsel etter Gud, og Gud har gjort det slik for at vi skal søke ham og få tørsten slukket hos ham. Det er ikke alltid vi har kontakt med denne lengselen i en travel hverdag. Flere ting fanger vår oppmerksomhet – vi blir bombardert med en konstant strøm av inntrykk. For å gi Gud plass i synsfeltet vårt, må vi kanskje komme til vår egen «ørken» - et sted hvor vi er frie for den vanlige strømmen av inntrykk. Når ting er rolig rundt oss, kan lengselen etter Gud komme til overflaten. 

Vi har både fysiske og åndelige behov, tørst om du vil; behov som vi søker å fylle på forskjellige måter. Men det er bare Gud som kan gi oss vårt dypeste behov.  

Det er lett å slukke vår fysiske tørst – i en utvidet forstand – mens vi sjelden går videre med den åndelige. Går vi til Gud med vår åndelige tørst vil vi jo finne at jo mer vi drikker, jo mer vil tørsten etter ham bli større.